Når etterspørselen møter vekst
- IWonder
- 10. sep. 2020
- 6 min lesing
Oppdatert: 20. sep. 2020
Når etterspørselen møter vekst. Hva skjer?
Det økende behovet for mer og stabil transport.
I storbyer hvor befolkningen vokser raskt, er behovet for mer praktisk transport en stor etterspørsel. Så snart etterspørselen etter transport blir høyere verdsatt enn noe som trengs i stedet for hva kostnadene for prosjektet koster, har betingelsene for hvordan og hvor vi bygger ny transport ingen grenser. (Sjekk ut: Rask og pålitelig transport..)
Det jeg ganske enkelt sikter til er når noe blir høyt verdsatt og kostnadene for det, betyr lite i forhold til bruksverdien.
Behovet for rent vann.
Den mest åpenbare løsningen er tilgjengelig, men for dyr. Noen har allerede begynt å bruke denne løsningen. Løsningen er av-salting, å fjerne saltet fra saltvannet og blir omgjort til ferskvann. Teknologien er ikke utbredt, det er flere løsninger basert på den samme ideen, noen bedre enn andre.
Det kommer en dag der teknologien er rimelig og kostnadene for å sette infrastrukturen opp senkes betydelig. Uansett vil denne løsningen stå for å dekke behovet for rent vann til milliarder av mennesker i tiden fremover.
Metoden for å av-saltning
For å gjøre om til ferskvann.
Det er også utstrakt bruk av disse anleggene til å gjøre om brakkvann til ferskvann.
Det er 2 hoved prinsipper bak såkalt avsaltning; disse er termisk og trykk.
Her er noen eksempler av disse prinsippene:
1. Termiskevarmekilder)
Termisk avsaltning har blitt praktisert på en stor skal i mer en 60 år, hovedsakelig i midtøsten, hvor den forsatt dominerer.
Ved bruk av termisk avsaltning brukes en varmekilde.
Hvordan fungerer termisk avsaltning:
Multiple flash destillation (MSF):
Er oppvarmet vann som koker under et raskt trykkfall og dampen kondenseres. Kondensasjonsdampen oppstår på overflater som er i kontakt med innmatings-vannet(saltvannet), slik at fordampningsvarmen for det meste gjenvinnes og innmatings-vannet forvarmes.
Dette skjer sekvensielt i flere trinn. Ferskvannsutvinningen her er i området 25 til 50 prosent. Egenskapene inkluderer et høyt volum, korrosjon, skalering og høy bruk av kjemikalier.
Multieffektdestillasjon (MED):
Anlegget kan ha vertikale eller horisontale rør der damp kondenseres på den ene siden og varmeoverføring skjer til saltvannet på den andre siden. Trykket reduseres i hvert trinn (effekt) når temperaturen synker og tilleggsvarme tilføres.
Dampkompresjonsdestillasjon (VCD):
Disse anleggene fungerer ved å komprimere vanndamp på varmeoverføringsoverflaten som har saltvann på den andre siden som gjenvinner fordampningsvarmen. Saltvannet varmes opp og forårsaker fordampning. Kompressoren øker dampen og senker trykket på saltlaken for å redusere kokepunktet.
De 3 forklaringene for termisk avsaltning beskrevet ovenfor er korte utdrag hentet ut fra et tidsskrift og oversatt til norsk.
2. Membran(trykk og filtrering)
Membranavsaltning bruker kort fortalt et høyt trykk fra motorpumper for å skille fersk vann fra brakkvann eller sjøvann.
Saltvannet presses på overflaten av en membran, som selektivt fører vannet forbi og holder på saltet.
Enkelt forklart fungerer et membran som et avansert filter som hindrer ulike kjemikalier å komme forbi av det vi ikke vil ha i drikkevannet.
Det finnes i dag avsaltnings anlegg i mer enn 120 land i forskjellige former.
Tingen er at det koster å gjøre om saltvann til ferskvann. Altså i kroner og ører. Vi snakker om den mengden energi det kreves for å utføre selve prossesen. Ja det kreves en betydelig del strøm til. Og som du sikkert vet er ikke strøm-produksjon kommet til den perioden hvor vi har ubegrenset tilgang til liten penge. For eksempel til en periode av historien hvor man har tilgang på fusion reaktorer som skal kopiere hvordan selve solen produserer strøm.
Når energi kommer til dette punktet hvor kostnadene blir såpass lave, vil det føre til en tid hvor disse anleggene blir bygget i hopetall og føre til at vi ikke mangler behovet for rent vann.
Et bi-produkt kommer ut av avsaltnings prossesen, såkalte brine-bi produkt. Dette er meget konsentrert salt-slam. Hvor i flesteparten av dagens avsaltnings maskiner dette føres direkte ut i det åpne hav. Ikke bra for naturlivet under sjøen. Men det må da finnes løsninger på det å?
Så for å oppsummere: det er hovedsakelig 2 ting ved avsaltnings-prosessen så må løses. Energi-behovet og bi produktet Brine.
Vi bør en dag innse at behovet for vann er mer krevende enn penger. Kostnadene for det spiller ingen rolle, det er hva det er for den saks skyld. Og det skal ikke bare forbrukes av oss, men også av skogen eller avlingen på et jordbruk(eller et vertikalt innendørs jordbruk.)
Rør og kanaler som viser vei..
Behovet for elektroniske komponenter.
Jorden har sine begrensninger når det kommer til natur-ressurser. Spesielt ressurser brukt til å lage elektronikk. Hva skjer når det kommer til en grense hvor ressursene er nesten brukt opp, ender det med en katastrofe eller en innovasjon av mennesker som forstår problemet før det skjer.
Selv kan jeg se tre mulige løsninger som kan skje, hovedsakelig fordi behovet for elektronikk bare vil øke, etterspørselen blir høyere, etterspørselen møter vekst.
- Den første åpenbare løsningen er resirkulering, elektronikk blir utdatert, så vi kaster dem i søpla, hvorfor ikke resirkulere hver eneste bortkastet elektronikk, slik at de kan gjenbrukes i ny elektronikk, dette initiativet bør omfavnes av FN og med resten av det globale samfunnet.(jaja mye av det skjer i dag, det hele må bare økes til en betydelig grad, hvor vi ser virkelige gode resultater).
- Det andre er å oppdage nye materialer som er gode eller bedre nok til å brukes i moderne elektronikk, jeg kan nevne materialet Grafen, det som har blitt et veldig populært nyoppdaget materiale, ikke mye brukt, men det vil det bli. Dette nye materialet har ikke bare fungert og fungerer bra, det finnes også store forsyninger av det, bare hvis ikke må vi gjenta prosessen med å bruke opp materialet og finne på et nytt. Dette materialet har også sine grenser.
- Den tredje handler om å utforske verdensrommet og oppdage gedigne ressurser på asteroider eller planeter. Bedrifter er allerede i en fase der de lærer og tester muligheten for rom-gruvedrift. Jeg synes personlig at dette er det beste alternativet, hovedsakelig fordi vi fjerner gruvedrift fra planeten jorden, på denne måten kan vi bevare planeten vår bedre.
Dette er noen av kravene våre arter har å takle når vekst blir den styrende faktoren.
Asteroiden, gruvedrift og planeten jorden
Det første asteroide gruve selskapet ble grunnlagt tilbake i 2012 av Peter Diamandis, Chris Lewicki of andre i Washington, USA. Et år etter etablerte det amerikanske selskapet Deep Space Industries av blant andre Rick Tumlinson og Stephen Cover.
Kostnadene ved å opprette en gruvedrift ute i verdensrommet på en asteroide vil i følge en studie gjort av Caltech universitet koste omtrent 2,6 milliarder dollar. Det høres kanskje mye ut, men å opprette en gruvedrift på en sjelden metal forekomst, her på jorden ville ha kostet et sted oppi mot 1 milliard dollar når det kommer til en giga gruvedrift med mye verdier ut i fra ulike faktorer som lokasjon, type forekomst, graden av renhet osv. En asteroide på størrelse med en fotballbane ville kunne inneha en verdi på bortimot rundt 50 milliarder dollar i Platinum er det blitt beregnet i følge forskere.
Men det er mange vanskelige problemstillinger knyttet til asteroide gruvedrift. Å komme seg dit er en ting. Kan man få det tilbake på jorden? Og når du først har fått det tilbake, hva skjer med verdien? Den vil antakeligvis falle betydelig. Vil det da være verdt å hente sjeldne metal forekomster tilbake på jorden? Det ville ikke så fall vært for å berike seg på det, men det å kunne supplere jorden med viktig ressurser til oppbygning av den og datidens moderne verden.
Jeg tipper det hele vil bli styrt av et marked. Hvor prisene fastsettes av mengde og etterspørselen. Det vil være fastboende i hver enkelt del av Melkeveien, disse menneskene vil ha ulike behov. Som hva de er i ferd med å utvikle av fremtidige teknologier, som krever sitt av ulike metal forekomster.
Fun fact: forskere mener å ha funnet en asteroide mellom planetene Jupiter og Mars, som de har gitt navnet Psyche asteroiden. Den inneholder blant annet enorme mengder gull. Og hva tror de dette har av verdi hvis man regner ut i fra dagens priser på gull? Rundt 700 quintillion dollars. NASA planlegger å sende et ubemannet fartøy til denne asteroiden i 2022, den vil da være framme i løpet av 2026.
Men igjen, hva vil gull være verdt hvis vi begynner å bringe det til jorden i store mengder fra verdensrommet. Hvordan skal da markedet reguleres? Se det i sammenheng med andre type forekomster som har en verdi her på jorden, som igjen blir ekstrathert ut i fra en asteroide.
Comments