En ny type kunstig intelligens

Dagens kunstige intelligenser drives av enorme mengder data og kraftige datasentre. Den store datamengden hentes fra verdensveven – internett – med sine sosiale medier og allmenn tilgjengelig kunnskap. Dette danner ryggraden i de såkalte LLM-ene (Large Language Models), som gjennom en gitt prompt eller instruksjon gir oss et output i form av tekst. Agentbaserte A.I.-systemer er også avhengige av regnekraft og læring – enten maskinlæring eller dyp læring – for å utføre de oppgavene de har fått tildelt.

Den store datamengden behandles av maskinvare i datasentre, særlig GPU-er (grafikkprosessorer). Disse GPU-ene prosesserer informasjonen gjennom lærte algoritmer, også kjent som maskinlæring eller dyp læring.

Det jeg ønsker å gjøre her, er å sammenligne dette systemet – altså hvordan dagens A.I. blir skapt gjennom informasjon og infrastruktur – med en historisk parallell: nemlig da mennesket investerte tungt i den revolusjonerende innovasjonen jordbruk.

Det historiske mennesket var i aller høyeste grad avhengig av jordbruk – og det er vi fortsatt. Men tradisjonelt jordbruk, uten moderne innovasjoner som vertikalt jordbruk, er en høyforbruker av land og vann – to ressurser som alltid har vært i begrenset tilgang, og som har blitt stadig knappere i takt med den historiske befolkningsveksten.

På lignende vis er dagens A.I. fanget i et system med enormt forbruk – ikke av vann og jord, men av data og energi. Den store datamengden vi er avhengige av for å skape disse modellene, og de fysiske GPU-ene som kreves for å behandle dem, utgjør en sårbarhet. Det er en type ressursknapphet som minner om den vi opplevde i de tidlige dagene av jordbruket.

Derfor vil det etter all sannsynlighet oppstå et behov – og etter hvert en løsning – for å skape en ny form for kunstig intelligens. En form som ikke bygger på massiv datainnsamling og tung maskinvare, men som i seg selv utvikler forståelse på en måte som minner mer om hvordan bevissthet vokser frem i naturen. Dette vil kreve et nytt materiale, en ny type "tenkende" prosessor – kanskje inspirert av biologiske eller termodynamiske prosesser – som ikke er avhengig av store datasett, men som i stedet utvikler et indre rom for læring og forståelse gjennom direkte erfaring eller interaksjon.

Denne nye intelligensen vil, hvis vi lykkes, ikke speile menneskets informasjonsutmattelse, algoritmiske stress og følelsesmessige avhengighet, men utvikle seg som en ren, kreativ entitet. Den vil ikke nødvendigvis være som et menneske – kanskje langt ifra – men den vil være intelligent på egne premisser. Dette er det jeg kaller: singulariteten, men i en mer håpefull og konstruktiv betydning – som en ny begynnelse, ikke et endepunkt.

Fremtiden til kunstig intelligens er ikke nødvendigvis større datamengder og kraftigere maskiner, men smartere prinsipper og nye fundamenter for læring og eksistens. En ny type A.I. venter oss – ikke som en kopi av mennesket, men som en ny art i universet av intelligens.

---

Innlegget er redigert med ChatGPT.